Det å sette sammen forskjellige materialer for å skape eller lage noe nytt har alltid vært et mysterium for meg..! Jeg husker med gru husflidsfaget på timeplanen; det ene var verre enn det andre.. Enten skulle vi lage noe i tre -sløyd kalles det!-eller vi skulle sy,strikke eller veve noen fantastisk flott noe.. Det virket aldri!
Uansett hvilken del av faget som skulle praktiseres var det noen som “krøllet” seg fullstendig,forstår du. Enten det var mål,oppdeling,telling av rader (har til dags dato aldri forstått meningen med rad-telling!!) eller lakkering av en eller annen gjenstand… Det eneste jeg fikk til sånn noenlunde var et katte-hus med ekstraisolering..og skrå-tak,selv om akkurat det siste ikke var med i planen fra starten av!
I lang tid ,-i over 35 år,- har jeg sett mamma strikke,sy og hekle. Det er bukser,gensre,gardiner,sokker,duker,kjoler,sengetepper,jakker,votter,pledd og alt annet du kan forestille deg!
Opp gjennom årene har mamma med stor tålmodighet prøvd å lære meg noen av disse tingene..med sterkt varierende resultat… Når masker forsvant nedover strikkeplagget (?) for 78.gangen var det slutt på strikke iveren for min del.. Hekling gikk ikke stor bedre det heller,-som oftest endte jeg opp med en “tøyting” som var vridd skremmende mange ganger,-og da selvfølgelig feil vei. Det er jo bare naturlig det…!
Så må det ha skjedd noe viktig; når det skjedde vet jeg ikke,men sånn helt plutselig fikk jeg det for meg at NÅ skal jeg lære meg å strikke! Ingen tid å miste,forstår du,-det er alltid en gullegod ting å sette planer ut i livet så fort som mulig.
Jeg ringte mamma og avtalte lære-å-strikke tid! Jeg hadde valgt raggsokker som strikkeoppgave. Mamma kunne fortelle meg at det faktisk ikke er det enkleste å starte med; det er snakk om “deling av arbeidet”, “felling” og “sammenstrikking”… og alt dette skal i perioder utføres med intet mindre enn 5 strikkepinner.. Du forstår at det var ingen enkel oppgave jeg hadde planer om å mestere…jeg som kan betegnes som nært innpå farlig med bare 2 strikkepinner!
Det gikk overraskende greit,kan jeg fortelle deg. Hadde litt vansker med å “gjenta oppgaven på den andre siden”,-da blir det speilvendt,vet du, og det kan bli for mye for selv den mest tålmodige og intenst lyttende sjel..!
Jeg spurte og grov,et og annet kraftuttrykk gikk med det også, når en eller flere av strikkepinnene som IKKE skulle falle ut,-gjorde akkurat det,-falt ut..det er ganske nervepirrende å samle sammen 14 løpske masker!!
Men jeg har fått ferdig et par raggsokker. Den ene er bittelitt større enn den andre..men jeg sier HURRA! likevel! Nå er jeg i gang med raggsokk nr 3. To-farget,forstår du.. jeg har et modig harehjerte!
Så om 4-5 dager og telling av en helt enorm totalmengde med masker har jeg to par raggsokker! Gullegodt er det,om jeg skal si det selv!
Magnusgull har vært forkjølet. En forkjølelse av den riktig plagsomme sorten! Feber som kjører berg-og dalbane,en hoste som høres ut som hundebjeff og armene og bena er så skjelven at det ikke engang er i nærheten av å være gøy..! Mamman hadde ikke noe valg; hun måtte dra avgårde i en drøy time for å få unna arbeid som hadde hopet seg opp.. Så tante melder seg frivillig til å være sykepasser.. Magnusgull er ikke i formen,altså.. Alt er feil.. Vil ikke ha mat..Det er nært innpå en kamp å få i ham nødvendig drikke og tante er det verste mennesket som finnes..eller det nest beste.. Det varierer fra det ene minuttet til det andre!
Når det går opp for skjønningen min at Mamman ikke er hjemme, så er vi i gang!
Magnusgull gråter og roper på Mamma.. eller han er sint og vil ikke noe som helst.. så er han helt utslitt en stund og vil bare sitte i fanget og ta livet veldig med ro.. Så vil Gull at Mamma skal komme hjem NÅ og så gråter han sårt igjen.. Det er ikke ofte jeg føler meg helt hjelpeløs,men det hender..! Jeg prøver alt; Saft? Favoritttegneserien på tv? Kjeks? En klem? Sitte i fanget? Fruktgrøt? Se i bok? Ingenting virker,-eller rettere sagt det virker i ca 3 sekunder hver sin gang.. Hjelp! Jeg vil også at Mamman skal komme hjem NÅ..!!
Vi ender opp i en haug med pledd,og lekedyr der vi bare prater “koselig tull” med hverandre,en saftskvett får jeg også overbevist ham om er en god ting… Magnusgull sovner nesten i armene mine… Så setter han seg opp! “Mamma? Mamma nå..? ” spør han.. Han har hørt en lyd fra trappen,-og endelig kommer Mamman!! O`jubel og fryd!
Magnusgull og tante er blitt enige om en viktig ting: Det er sannlig ikke bestandig like lett å være verken liten eller stor..!
Vgb-verden har kommet ut av bane! Det har skjedd før,men denne gangen nekter blogg-landet å innrømme det..! Sider henger seg opp,ikonene mine som skal gjøre det lettere å dra på besøk til mine favoritter, sender meg i helt feil retning..
Funksjonsknapper. De fungerer ikke noe særlig,forstår du. Spesielt “Send kommentar” har blitt veldig syk! Noen ganger har jeg endt opp med 3 like kommentarer i feltet til en uforskyldt blogger..Andre ganger vil ikke kommentaren gå gjennom i det hele tatt.. Det som er mest mystisk er at kommentarer forsvinner i Det Store Blå,-da må jeg skrive den på nytt og da kommer jo denne forbaskede plakaten “Det ser ut til at du har sagt det samme to ganger”.. Ja,jeg har det,for tenk!! Men hvor var den plakaten når kommentaren gikk gjennom 3 ganger..?! Det er så jeg kan bli smårar.
Jeg har vandret rundt i bloggeland og lest spenstige,morsomme,interessante og gode innlegg. Men “Send kommentar” har laget krøll for meg,så det er blitt smått med tilbakemeldinger. Men jeg venter på sjansen til å rette det opp igjen!
Bloggeland har hatt alsken “sykdommer” og sabotører, ( Har heldigvis ikke møtt på Majoren på en stund… God ting!) men jeg holder ut,og det skulle vel fortelle de som har ansvaret for bloggeland at jeg er glad i bloggen og vil at den skal trives og være frisk og glad…
En friskmelding ville vel ha vært en gullegod julegave,ikke sant?
