Cezanne's side!

Blogging er mye forskjellig. Her finnes det samfunnsvoktere som skriver om store politiske hendelser,andre har det som kalles en “rosablogg”,så er det fotoinnlegg,livstilsblogger og en bråte andre typer. Alle har “noe” som virker for dem, og som de trives med! Det er alltid en godt ting,vet jeg vel.

Så er det visst noen typer blogging som ikke er så bra..  Jeg har lest at det går an å blogge feil.. Det gjør visst jeg. Det fantes flere feil. Kommentarer som måtte forhåndsgodkjennes; og det er visst så nære sensur at det virkelig er plagsomt,har jeg fått vite.  Det at vgb-systemet ikke er helt samarbeidsvillig bestandig gjør ikke det hele noe enklere for en stakkars bloggsjel..   Min feilblogging er at jeg kommentarsvarer! Det er en ordentlig fy-ting,altså!   Javel..  Jeg er skyldig i en bloggsynd!  Hvorfor gjør jeg det?  Jo, på den måten så får jeg et system på kommentar/svar,som fungerer..på en måte! -Du vet,den “svar-knappen” vi ble lovet er ikke å se noen sted..!   Snodig sak.     Så til det jeg anser som det viktige: Det er min blogg! Jeg gir tilbakemelding til de som kommer innom på besøk!  Det har virket ganske bra så langt!  Det skader ingen!  Så jeg kan ikke forstå at det skal være en bloggsynd som krever påtale.. Men så er det kanskje sånn at det er jeg som har vanskelig for det,-det ser jeg ikke bort i fra..

Men så er det en fordel oppi det hele: Jeg er såpass halvgammel at påstander om feilblogging ikke går så veldig hardt innpå meg. Jeg lever heller med min feilblogging..!

Bokreolen min har fått oppleve en rydde-opp-i alskens- rot  dag!  Det er maaange bøker i hyllene,det er sant,men kjære vene, så mye rask og rot som det var stablet,dyttet og pakket inn overalt!  Bokreolen har 6 hyller og står inntil den ene stueveggen og er godt synlig for alle som kommer over dørstokken.  Mange ser sjarmen i en personlig blanding av småting av alle slag,andre har faktisk system i sakene..  Mens jeg får helt hetta av “rask,rot og småtterier”! Den enkle,rene og rettlinjede stilen har alltid vært den jeg foretrekker. System. Trygghet. Oversikt. Rutiner.  Ganske ofte blir disse tingene undervurdert… Også av meg!   Så det var ingen vei utenom rydding og organisering av bokskatter,filmer,og cd,papirer,magasiner og helt alminnelig,kjedelig rot,-det  måtte gjøres.

Så nå har jeg noe få ganske store pynteting øverst. Et par sort-hvitt bilder finnes også i hyllene. 3 håndlagede emaljeskåler er det der også; stor-mindre-minst,vet du!  Bøkene står enten i “Norsk-hyllene” eller “Engelsk-hyllene”. En god ting også for Stormagepus,-hans engelsk er en smule..eh..spesiell! Den Lille Svarte Boken står der den også. Den er en hyggelig liten bok,selv om navnet kan virke litt skremmende.  Den har ca 100 linjerte ark mellom harde permer; i den skriver jeg ned tittel og forfatternavn på alle bøkene jeg leser. På den måten holder jeg styr på hva jeg har lest til hvilken tid,vet du!  Noen ganger går jeg i forlags-fella.. En bok jeg allerede har lest, får nytt omslag og “vaskeseddel”,og da gjelder det å ha oversikten i orden..!   Jeg har tellt over hvor mange bøker det går med i året og jeg har funnet ut at jeg har et boksnitt på 65 leste bøker pr.år.  Mange folk,hendelser,og opplevelser blir det,selv om jeg sitter ganske stille i stolen min…!

Den halve hyllen som er ledig i bokreolen etter “rehabiliteringen” blir en fin plass for nye bokskatter gjennom høsten og vinteren!

Overraskelser! Har aldri blitt enig med meg selv om jeg liker overraskelser..  Det er noe med overraskelser som er litt skremmende for folk med modige harehjerter,forstår du…    Telefonen ringte i formiddag og jeg fikk spørsmålet: ” Har du gjort noen avtaler den 9.Oktober fra klokken 11:30 og utover dagen..?”  Nei,jeg har ikke noen avtaler den dagen,og  vil gjerne vite hva som skjer den dagen… Det får jeg ikke vite!  Det er sånn at jeg MÅ møte opp et bestemt sted på akkurat på den dagen til bestemt tid. Det er sååå viktig, at om jeg ikke får bussrutene til å “gå opp”,må jeg love å komme tidligere..!

Så nå blir jeg gående rundt meg selv å fundere på hva som skjer den 9.Oktober kl 11:30..   Jeg puster dypt,og øver meg på å overbevise harehjertet mitt om at det er en gullegod overraskelse som venter!

…For overraskelser er gullkorn…ikke sant..?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjendiser. Ikoner. Divaer. Stjerner. De lever med mange beskrivelser. Jeg har ingenting i mot noen av av disse,så lenge de har en viss stil og klasse.   Det er mange av dem,-noen har evig liv som M. Monroe,G. Garbo og M. Ditrich!  Så har vi disse som har vært med en evighet,og er aktive,spreke og har det som kalles glamour!

En slik Diva og Stjerne er Joan Collins! Hun er forfatter,skuespilller og skribent/spaltist. Hun er også OBE : Officer of the Order of the British Empire. Slett ikke dårlig!  Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har lest en eneste av bøkene hun har skrevet,selv om de faktisk har fått god omtale og har solgt i hopetall..   Joan Collins er 77 år gammel.  Modig, Frittalende,Uredd og Engasjert!  Hun er også en av verdens største glamourdronninger!  Sånn som det er meningen at de skal være,forstår du!   Da jeg skummet gjennom tv-programmet så jeg en sånn “bli ny”-greie.. Nei,jeg orker ikke mer av sånt tenkte jeg..  Men jeg tok meg kraftig sammen benket meg foran TV`n for å se på alikevel!   Divaen J.Collins var en opplevelse!  Ved hjelp av en imponerende blanding av diskresjon,humor,fintfølelse og respekt fikk hun 3 damer til å innse at de er flotte,smarte,spenstige og har sine helt unike kvaliteter!

Hun hadde flere gullkorn,forstår du. Her er noen av dem: Bruk 15-20 minutter på deg selv hver morgen.  Det er en del av det som kalles selvrespekt! Smil,-alle dager og antrekk blir bedre av det!  Bruk mascara; den er juvelen blant verdens make-up!  Rett ryggen, hold hodet høyt og fortell verden at du er klar!   Det må da være gode råd? Det skal selvsagt ikke glemmes at damen lever i en verden som for de fleste av oss er anderledes, for å si det forsiktig,men metoden er jo den samme.. Stil,humør,en smule innsikt og kunskap pluss passelig med disiplin…   Jeg ble faktisk inspirert og gikk gjennom min toalettmappe og fant ut at noe av det hørte hjemme i søpla og noe av det må brukes oftere!   Nye sko fikk jeg ordnet med ; sort skinn,uten alskens glitter og stas,men med en fasong som gjør at jeg kommer litt opp i høyden. En knallrød cardigan med store knapper og smalt liv ble med hjem også.  Så når jeg skulle ned til byen i dag, hadde jeg lagt ordentlig  make-up (!),på med nyinnkjøpene,-og jeg passet på å få med smilet!  Tror 3-4 sjeler så litt ekstra på meg i dag.. Hva de tenkte? Aner ikke,men jeg velger å smile over oppmerksomheten.

Denne dagen i solskinnet var faktisk en ganske glamourøs dag, når jeg tenker over det!

Hvilke steder ville du helst opplevd her i verden?  Spørsmålet er ganske stort.. Jeg tenkte over det en stund og kom opp med følgende liste,-tilfeldig rekkfølge..  Den er er lagret under “foreløpig”!

1. Paris: Maxime. Louvre. Latinerkvartalet.
2. Venezia: Markusplassen. Gondoler. Karneval.
3. London: Portobello Road. Tate Gallery. Pub.
4. Rio de Janeiro: Strandliv. Musikk. Folkeliv.
5. Istanbul: Bosporosstredet. Hagia Sofia. Mat.
6. Sun City: Luksus. Luksus.Luksus
7. Amsterdam: Arkitektur. Litteratur. Blomster.
8. Stockholm: Gamla stan. Shopping. Teater.

Noen av disse stedene har jeg besøkt,men det er lenge siden.. Andre steder er helt “nye”, og det jeg har hørt og sett gjør dem spennende!     Kanskje muligheten kommer, og jeg kan dra avsted til mine ønskereisemål.. Det hadde vært noe det!

Det skjedde noe i dag som ikke var noen god ting..! Jeg løp fra telefonen min,og ble lettere panikkslagen da jeg rota gjennom vesken min for 374. gangen, med et ørlite håp om at den hadde gjemt seg et sted innimellom alle ting og tang jeg drar rundt på..!   Nei. Den var altså ikke med.. Når jeg kom hjem var det tikket inn en viktig melding,-det er vel typisk!  Det var BB forfatter som  hadde tatt kontakt,forstår du!   Det er jo et gullkorn,det vet jeg,men det forsvant..   Triste greier!

Men så: Jeg fortalte som sant var at jeg var lei meg for at sjansen til å møte en sprell levende forfatter,-med tilhørende mulighet for boksignering ble borte..  Tirsdag,svarte BB!    – Jeg får igjen gullkornet mitt!   Det fortjener et hallingkast på stuegulvet. Har laget meg en Huskeøvelse: BB på Tirsdag,-penn og kamera..BB på Tirsdag,-penn og kamera..BB på Tirsdag,-penn og kamera!!

Ja, og så skal jeg knyte fast telefonen til kroppen,så jeg får med meg alle gode ting for framtiden!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skjønnhetspleie.. Det høres nesten i overkant ut,ikke sant?   Det gjelder å gjøre det beste ut det man har. Hjelp i sakens anledining finnes nesten overalt. Det er kremer,parfyme,mascara,hårspray,øyenskygge og leppestift og masse annet. Noen av pakkningene som står i hyllene på diverse parfymerier er jeg litt usikker på hva egentlig er..!

Velpleide negler. Ikke for lange,men pen fasong,og en glatt høyglanset modig farge! Valentinorød,eller kanskje en spenstig nougatfarge?  På ferie for to år siden (?)  var jeg innom Diva-salong, og fikk støpt negler på fransk maner. Gøy! Har alltid hatt kortklipte negler. Jobben,vet du; håndvask en millon ganger om dagen,hansker og litervis med spritgele for å holde baskelusker på avstand. Det hjelper ikke på skjønnheten,forstår du!   Men så fant jeg ut at jeg kunne gjøre et forsøk. Disse damene med lange,elegante lakkerte negler har alltid fascinert meg… Kanskje fordi det stort sett har vært en ikke-sak for min egen del.. Jeg fant fram håndkrem,krystallfil,negleforsterker,farget lakk og overlakk. Du verden,det er sannelig ikke småtterier som skal til,tenkte jeg.    Farge? Jeg har valgt en veldig synlig lillafarge! Det heter “Sweet Purple” og er heldekkende…  Neglene mine er blitt  såpass lange at de egentlig er i veien for alt mulig,men jeg later som ingenting,de ser faktisk ikke så aller verst ut,om jeg skal få si det!

Hvordan jeg bevarer dem?   Gjøre nesten alt litt saktere enn vanlig og masse,masse flaks!! Så får jeg se hvor lenge det holder. Gøy er det uansett!

Tålmodighet. Der er ganske synd at det ikke går an å få kjøpt tålmodighet på tube. Store tuber! Sant nok har tålmodigheten min blitt ganske mye bedre med årene,jeg ha øvd jevnt,skal du vite!  Tålmodigheten med folk,-både store og små,er faktisk ikke så dårlig. Arbeidsoppgaver der tålmodighet inngår er heller ikke det verste.. Men venting?!?!  Jeg er sååå dårlig på venting. Alle typer venting.. kø på butikken,vente på at favorittprogrammet mitt skal starte, og ikke minst bok-venting: Det er den verste ventingen av alle!  Da er det så tomt for tålmodighet at det er ekko inne på lageret!

Jeg har lest en bok som heter “Dissolution” av C.J. Sanson og det er en fantastisk historie! Det er mennesker,hendelser og begivenheter (!),drama,omveltinger,mord,spenning og sjel..! Matthew Shardlake heter hovedpersonen, og han lever i en veldig anderledes 1500-tallsverden..  Jeg venter utålmodig på å lese mer om han og hans liv og oppgaver. Han “bor inni” bok nr 2,3 og 4.. Problemet er at min søster Juvelen leser bok nr 2 og jeg venter.. og venter..  Om hun snart ikke får raska på med lesingen, så blir jeg snart gal av utålmodighet,forstår du!

Selv ikke det er nok..langt i fra; Jeg venter på enda en bok: BB sin nye bok! Den er da endelig i trykken! Det var sannelig ikke noe for tidlig!!  Jeg har mast,oppmuntret,og truet.. Og nå har jeg endelig fått lovnad om å få boken overlevert på cafe av forfatteren selv! Gullkorn!

Jeg kom opp med en super idee (mener jeg selv,da!) og sa til BB at hun kan begynne å skrive neste bok NÅ, så slipper jeg å vente så lenge neste gang! Det er da både praktisk og fornuftig det,er du ikke enig?  Tror du at det virket? Neeeida! Det er ikke sånn det fungerer,kunne forfatteren  fortelle meg!  -Her kommer jeg opp med en løsning som virker for både trykkeri,lesere og framtiden,-og så  er resultatet at jeg fremdelses venter..?!?!  Forfattere er blant mine favorittskapninger,-men de er snodige skapninger..veldig snodige!

Tålmodighetstrening er oppskrytt.. den virker ikke noe særlig!

Pels! Det er vakkert!   Pels kommer i mange varianter,forstår du. Lang.Kort. Myk. Stri. Rød,blå,brun,hvit,tan og svart. Fantastisk   Den varmer,beskytter mot solen,mot regn og den sørger også for kamuflasje der det er nødvendig…Pels er best der den hører hjemme,nemlig som “kåpe” på den kroppen som er født med den!  Pels er ikke noe vi mennesker trenger for å overleve.

Den eneste måten pels kan være en nødvendighet for oss i overlevelses-øvelsen, er om vi har en pelskledd venn i fanget, eller ved siden av oss i sofaen!  Det er gullegodt for sjela det,vet du!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har et langt navn. Det inneholder en bindestrek også.. det er det passelig sprett over,synes jeg!   Det er allerede kommet brev til meg med mitt nye navn på. En litt rar greie det der med navn..  Navnet ditt har jo vært med hele tiden, og forteller på mange måter hvem du er,ikke sant?

Det som er litt kronglete er at det ikke finnes så mange signaturlinjer som har plass til alle bokstavene som navnet mitt består av..  uten at det må justeringer til.. Så nå har jeg som en annen fjortis øvd på å skrive mitt nye navn, sånn at det ser noenlunde glupt ut på papiret! 

Det finnes de rundt meg som spøker med at nå må jeg bruke halve dagen på å presentere meg!  I de første dagene så var det en liten pause før jeg kom på å slenge med mitt nye navn..  Men nå tror jeg at jeg begynner å få taket på det,altså!

Telefonen er gullegod.   Når det er sånn at man helt klart husker den går hustelefonen med snurretallskive, og fikk være med på “mobiltelefonens liv og utvikling”,- er det nesten som et eventyr at det går an å sende tekst og bilder til noen på den andre siden av verden på noen sekunder!  (Jada,jeg har hørt om telegrafen,men den var før min tid..helt sant!)  Men..Det finnes et men,forstår du! Telefonen kan lage forvirring,krøll og trøbbel,-og det midt på natta

Stormagepus og jeg skulle møtes på avtalt sted på senkvelden. Så langt var det hele ok!  Avtaletidspunktet var der og …ingen Stormagepus. Kunne han ha vært innom for å se etter meg,og ikke sett meg..? Jeg ringer ham fra min mobil til hans mobil.-O`fryd,hvilken mulighet!  Da han svarer i telefonen kan han fortelle at han har prøvd å ringe meg.. Javel? Jeg sjekker samtaleloggen,og kan ikke finne noe “ubesvart anrop” noe sted. Hmm.. Vi tenker ikke så veldig mye på det,vi har jo fått kontakt med hverandre,det er det viktigste,vet jeg vel!   Så skjer trøbblet! Klokken er 01:15 og Stormagepus sin telefon ringer. Jeg kan se at display`et lyser opp, og nummeret..? Hva i alle dager..?! Jeg ringer da ikke Stormagepus nå..! ( Jeg behøver ikke det,han sitter rett ved siden av meg,forstår du!)  Det er en dame fra Bergen som ringer, og hun er fortvilet og forbannet i omtrent like deler…   Det dreier seg om at Stormagepus har ringt til denne damen, og nå er kjæresten hennes helt oppunder taket av sjalusi,-godt tilblandet med alkohol. “Jeg har ikke ringt deg eller noen annen dame i Bergen”-kan Stormagepus fortelle…Det er da jeg må opplyse ham om at det må han ha gjort,siden telefonnummeret hans ble registrert på hennes telefon,-men at jeg  kan løse dette telefontrøbbelet på null komma nix..!

Helt feil,forstår du!  Damen nektet å tro på at vi hadde likt telefonnummer så nær som de to siste tallene..men de var ikke mer forskjellige enn at de bare kunne bytte plass,og vips! ,så har vi telefontrøbbel!  “Hva har ditt telefonnummer med meg å gjøre?!” ville damen fra Bergen vite…! Jo,det har seg sånn at det var meg som det egentlig skulle ringes til,men så klabbet det seg litt, og nå er du på tråden..!  (Jeg skjønte på dette tidspunktet hvorfor telefonloggen min ikke viste at Stormagepus hadde ringt…..)  Etter mange påstander om at dette hadde vi  gjort med vilje! ,(Hæ??!) – Og det var dessuten min soleklare plikt å forklare dette for  den sjalu kjæresten hennes..  At det var..?!  Nå er damen mer forbannet enn noe annet; “Det er jo ikke annet å vente fra en kjærring fra Trondheim” kunne hun fortelle meg som den største selvfølgelighet!  Det er nå jeg blir arg,forstår du!!   Hallo,dama fra Bergen: 1. Jeg har ikke ringt deg,-ikke en eneste  gang i verdenshistorien! 2. Vi har forklart at det er en ringt-feil-nummer hendelse,slikt skjer,vet du! 3. Det er du som ønsker deg noen av meg,så hva med en litt annen tiltaleform..?!  Jeg kan høre den sjalu kjæresten i bakgrunnen og har ikke noe ønske om å snakke med ham,for å si det forsiktig.    Dama fra Bergen mente da at jeg kunne sende kjæresten hennes en tekstmelding med en forklaring…men det måtte altså komme fra min telefon,ellers så ville vi være skyldige i enda mer bråk..  -Denne dama fra Bergen er ikke sann!! …Så legger hun på i sinne!!

Ca 10 minutter senere ringer min telefon..og det er den samme dama fra Bergen!  “Ja,så det stemmer det der med telefonnummrene da..!”   Nå er det slutt på tålmodigheten: Jeg forteller henne i klare ordelag at det er HUN som ringer MEG på MIN regning siden jeg befinner meg i Tyrkia,så slikt tull, som atpåtil koster en formue,orker jeg ikke!  Hun måtte ha forstått at jeg mente alvor..for telefonen var helt stille -gullegodt stille- etter det..!

Når en eller annen ikke holder er en avtale er det irriterende..  Når det (spesielt!)  er noe av de nære som ikke gir lyd i fra seg,blir irritasjonen til bekymring ganske fort,ikke sant? Etter en stund og det stadig er like stille, og det heller ikke mulig å oppnå kontakt andre veien,blir i allefall jeg redd; alskens fryktelige ting kan jo ha skjedd..!  Når det har gått enda noe tid er jeg i det stille i ferd med å bli skikkelig sint,-og det er da jeg praktiserer litt “baklengs logikk”,forstår du!   -  “Det er best for deg at du er på sykehuset, og har det veldig vondt,eller så ligger du syltynt an!!”…eller: Du bør helst ha blitt tatt som gissel et sted, og ikke ha  noen  mulighet til å varsle om noe som helst,for hvis det ikke er sånn,så kommer jeg til å kaldkvele deg så fort jeg får lagt hendene på deg!” ….  Det er en merkelig “øvelse”,er du ikke enig? Selfølgelig så ønsker jeg ikke at noen skal være på sykehuset,eller være holdt som gissel,..men det SKAL VÆRE EN VELDIG GOD GRUNN FOR AT NOEN KAN SLIPPE UNNA MED Å SKREMME MEG SÅNN!!

Når det så skjer at denne personen som er mer en lovlig sent ute, og ikke har gitt i fra seg så mye som et pling på mobilen,kommer glad og bekymringsløst inn døren, er jeg i de første 30 sekundene så sint at jeg kan sprekke!  Så blir jeg så glad for at dette mennesket ikke er på sykehuset eller blir holdt som gissel i en heller utrivelig kjeller at jeg kan gråte!  Min “blueprint” er ikke bare enkel,forstår du!

Jeg har tatt diverse telefoner,  og alle våre har det aldelses utmerket! O`fryd!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skjønninger.Venner i pels. Katter! Katter er et av verdens underverk,-det har L.D Vinci sagt,vet du!   Det har alltid vært en katt eller flere, som har vært en del av livet mitt. Jeg elsker katter! Så når jeg ikke lenger kan ha egen katt i leiligheten så er jo Ilmys katteadopsjonsprogram et gullkorn

Den første adoptivkatten min Goliath har fått sitt eget hjem,sammen med mennesker som er glad i ham. HURRA!!! Danset rundt på gulvet for å feire sammen med ham,så klart Jeg fikk et lite brev fra Goliath der han fortalte at han hadde hatt det fint på Kattehuset,men at det ikke finnes noe som kan måle seg med eget hus og egne mennesker,så klart! Så hadde han også ordnet det sånn at Ilmy har valgt en ny venn i pels til meg En pusegulljente som heter Winny!  Hun er sååå skjønn,forstår du.Med “halvlang”  gråsvart pels med hvite tegninger og grønne øyne!  Bildet som fulgte med brevet henger på kjøleskapet.   Jeg ønsker selvsagt at Winny også skal få sine egne mennesker og eget hus så fort som mulig,men det blir fint å ha en pusegulljente igjen.

Bøker.  Jeg leser jevnt og trutt. Det har hendt noen få ganger at jeg har gitt opp en bok; det har mer med at jeg ikke “henger med “,enn historien forfatteren prøver å få meg med på..   Steder,mennesker og kultur blir så ukjent for meg,og da mister jeg litt av historien… Men jeg prøver stadig!    Det tar ikke så lang tid før jeg har “spist” meg gjennom en bok. Bøker på 1000 sider eller mer, krever litt ekstra tid,så klart..!  Stormagepus han leser en del han også,men han er litt treg av seg.. Du forstår,boken ligger der helt alene på nattbordet hele dagen og ettermiddagen… Stormagepus er en sånn “nattbordleser”.  En drøy times lesing før han sovner fra boken på senkvelden.  Så ideen om “jeg leser den etter deg”,-den virker ikke så godt som den kunne ha gjort.  Untaket er i ferien! Da leser vi når vi er på stranden,når vi har en time-out på en cafe et skyggefullt sted,eller når vi sitter på terassen og koser oss og slapper av med en vinskvett… En veldig god ting!   Men så er det jo grenser for hvor mange bøker vi kan stappe i bagasjen før vi når den der svinedyre bagasjeovervektsgrensen,da vet du..

Bokbytte-lån er tingen!   Flere hoteller har en bokavdeling. Det er en spennende blanding av alle de ferdigleste bøkene alskens turister har lagt igjen. Det virker sånn: Jeg tar med boken jeg leste ferdig på flyet og setter den i hyllen,og så kan jeg ta en annen bok  med meg. Gullegod idee! Jeg har funnet skatter både på svensk,dansk,norsk og engelsk!  Tysken min er ikke egnet til annet en nødsituasjoner,så de bøkene kan andre, mer språkmektige folk låne Jeg fant en bok av en norsk forfatter i engelsk oversettelse,-den leste jeg når jeg campet på min favorittcafe nederst i gaten “vår”   Jeg prøver stort sett å finne norske bøker,-  sånn at Stormagepus kan lese han også. Engelsken hans er såpass spesiell at det er stort sett bare jeg som forstår den..!    Det som er ganske fiffig er jeg “må” ta de bokmulighetene som finnes,og på den måten så leser jeg bøker av forfattere jeg ikke leser så ofte når jeg er hjemme..  Det hele blir jo en øvelse i utvidet dannelse,-i ferien! Slett ikke dårlig,det da!

Så når avreisedagen kommer  og jeg har igjen 5-7 kapitler av boken,kan jeg ta den med meg uten å ha det minste dårlig samvittighet,forstår du   Stormagepus og jeg har jo satt igjen 4-5 bøker i hyllene,så det er jo faktisk flere bøker der når vi drar, enn når vi kom!

Masse underholdning,et og annet lese-gullkorn og ingen bagasjeovervekt.. Det var det ikke denne gangen heller.  Vi hadde faktisk en hel halvkilo å gå på,forstår du!

Film. Det lages enormt mange filmer. “Den skal jeg se”,sier jeg stadig vekk,når disse Kommer-Snart-På-Kino snuttene vises.. Det er bare det at kinovanen lider av rykk og napp-syndromet! Enten er jeg på kino i et kjør i en ganske lang periode,eller så har jeg ikke sett innsiden av et kinosenter på en halv evighet!  “Mamma Mia!” så jeg på kino sammen med Mamma`n,og vi koste oss stort.   Allerede når vi gikk ut av kinosalen kunne jeg med overbevisning fortelle at når filmen kom ut på DVD skulle jeg sørge for å få den i hus for all framtid… Vel..det gikk med litt framtid før jeg fikk rota meg til kjøpe den! Den kom i hus for 2 uker siden..   Men jeg har sett den i reprise,den kan du være sikker på!   Jeg venta til Stormagepus hadde tatt kvelden,så var det tid for lett underholdning,en søt kaos-historie og spretten musikk! Jeg gaula med i en moderat volum,jeg har jo naboer på alle kanter,og leiligheten er ikke større enn at mine manglende sangferdigheter kunne ha vært til plag for Stormagepusen min.. 

Mange gullkorn å være glad for! Nå mangler  jeg bare en kaffeskvett i selskap med en venninne,sånn at vi kan skravle hull i hodet på hverandre.. Det ordner seg i dag,sånn omtrent i 2-tiden!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dyr. Alle slags dyr: kameler, små øgler,sommerfugler så store som tefat,hunder i alle fasonger og farger,katter i trærne,i avkjølte trappeoppganger eller i hager på jakt etter småfuglene.  Så hadde vi maur. Maaange maur! Først var det ingen,så kom alle sammen..!

Disse små skapningene ser ikke på noeting som et hinder!  Loddrette vegger,stolper eller trappetrinn.. De kommer i hopetall med sin hærfører i spissen for opptoget. Hva i alle dager var det som lokket dem hit til oss..nå?  Hadde vi sølt utover noe søtt kliss et sted som de kunne se,men ikke vi? Flytting av alle ting; senger,nattbord,kofferter og alskens andre ting.. Nei.. ikke noe søtt kliss noe sted.. hmm..!  Ruten de fulgte var strengt satt opp,forstår du. Den startet et sted ved vaskehuset på solterrassen..så gikk den på skrå over gulvet,en skarp sving i retning av døren vår,inn under dørsprekken,så en 90 graders vending inn under sengesofaen,så ut og fram derifra, og i lett springmarsj over gulvet og inn under sengen.. så en runde rundt den ene foten på nattbordet og inn i hjørnet..og borte var de!!

Stormagepus koset maur ut gjennom døren flere ganger om dagen.. ingen favorittsport,men noen oppgaver må jo bare gjøres,vet du Resepsjonsvakten hadde heller ingen god forklaring på hvorfor alle maurene hadde falt for akkurat oss..  Så kom den energiske og pratsomme rengjøringsdamen. Hun var åpenbart opprørt over et eller annet,det var ikke jeg og Stormagepus i det miste tvil om,noen emosjoner går langt forbi ethvert språkproblem..  Vi fattet omsider at det var fikentreet som var til plag og fordervelse!  Moden frisk fiken har en svært søt og markant lukt. Har du luktet på moden fiken en gang,så er det ikke noe å ta feil av senere..  Smaker godt gjør den også. Det synes maurene også!    Fikenene falt ned på kanten av solterassen,så fruktsaften rant nedover..maurene fulgte bare sporet til paradis,forstår du! Det at de hadde funnet et hulrom som befant seg et eller annet sted bak og mellom bade/soveromsveggen vår,så de kunne  lagre sine skatter,var bare en tilfeldighet…!

Rengjøringsdamen,- Lala,heter hun,flott navn,ikke sant?,- sverget på at hun skulle rykke opp det fikentreet med rota,om det så var det siste hun gjorde her på jorden.. Sterke følelser!!

Jeg for min del var mest redd for å tråkke ihjel en av disse små,hardtarbeidene skapningene.. Tenk om det kom 24,3 “tusenmillioner”  av dem å for å hente meg om natten, og dra avgårde med meg som straff..?

Jeg er et surrehodet på noen områder. Retningssans er jeg desverre ikke utstyrt med…  Noen ganger er ikke dypdesynet mye å skryte av heller..  Trapper. Jeg har falt ned mange nok til å ha en sunn respekt for dem,forstår du. Tyrkiske trapper er spesielle.. ingen er lik,-ikke engang strand-trappene! Noen av trinnene er høye,andre er veeeldig lave.. i kombinasjon blir trappegåing litt av en utfording!  Ah..havbading,finnes det noe bedre på en 50-graders varm dag? Jeg plasker rundt i vann som holder i overkant av 30 grader, og har det aldeles suverent. Men det er jo grenser for lenge jeg kan befinne meg i havet, før jeg bare MÅ gjøre noe annet. Spise is for eksempel,det er litt vanskelig å få til midt i badet..  (Jeg har prøvd!)  eller kanskje jeg skal lese avisen,og det er det også best å  gjøre på land,forstår du!   Opp trappen.. Det ble bråstopp da det var igjen et trinn,-du vet det trinnet jeg IKKE så..  Det neste jeg kan merke er at jeg er i ferd med å stupe framover..armene rett ut foran meg..fotskifte i et fortvilt forsøk på å holde balansen. Det virket ikke..  Når jeg så er på toppen av trappen og et par meter inn på solpromenaden (uten at jeg vet hvordan) kan jeg kjenne at foten min gjør vondt,veldig vondt!

Kraftutttrykk er jeg forsiktig med sånn til vanlig,om ikke annet for at de skal funke når jeg virkelig har bruk for dem!   Folk og fe var ikke i tvil om at “noe hadde skjedd”..  Jeg må ta et titt på foten min for å se om den kanskje har falt av. Det er heldigvis på langt nær så ille,en god ting vet du.   Men neglen på den tåa som er naboen til stortåen,-den står rett opp! Det blør noe aldelses forferdelig. Det er ganske snodig at et sååå liten kroppsdel kan blø så mye..!  Jeg finner en “skyll-av-sanden” dusj, og får tatt tåa i nærmere øyensyn. For å få av flipp-flappen min, må jeg dytte neglen ned og på plass igjen..

Etter ca 15 minutter,en skvett anti-bac og 3 små plasterbandasjer (de må tvinnes,brettes og surres rundt hele tåa,vet du!) er det nesten bra igjen… det eneste jeg må gjøre for at jeg kan vifte med de ni andre normale tærne mine, er å kjøpe nye sko! Det er jo alltid et gullkorn å kjøpe nye sko!  Jeg ender opp med sandaler som har to myyyke,delikate ,-passelig brede- skinnstropper over vristen og har en litt høyere,eller tykkere såle,slik at tåa mi har  et minimum av vern mot farer som lurer.. En god ting! 

Stormagepus var selvsagt fullstendig overbevist om at min forklaring på skokjøpet var “soleklart logisk”..!  Enda en ting å være glad for. 

Noen mener at det finnes Dansker,Svensker,Nordmenn, Tyskere,og…utlendinger!  Hmm….  Visum. Før i tiden,-for riktig lenge siden,-ble et slikt frimerkeligende merke klistret inn i passet ved avreiseinnskjekkingen.  Så var visumet i boks. Nå er det slik at når vi ankommer flyplassen i Antalya,så er det visumkø. Det kostet 15 Euro for maks 90 dagers opphold for oss som kom fra Norge.   Det var selvsagt en hel bråte med folk som hadde sammen ærend som oss. Noen var fra Russland,England,eller Frankrike..og mange andre stede selvsagt.

Etter å ha vært på reisefot i minst 7 timer,så langt,-kan jeg forstå at en sjel kan bli litt utålmodig etter “å komme fram”.  Men så var det folkeskikken da..!  Den er det greit ha pakket ned på et lett tilgjennelig sted.   Det hang opp en svær skiltplakat der det sto: “Visum-Gyldighetstid”. Skriften var klar og tydelig,selv jeg med et noe trøbblete dybdesyn, kunne lese det som sto der helt problemfritt..

Det var det en skandinavisk mann som åpenbart ikke kunne lese skiltplakaten , og det var etter hans oppfatning,var det  mannen bak visumskranken som hadde skylden for det!  Denne mannen kom trampende tilbake fra kø i passkontrollen og var svært lite hyggelig. For der hadde han naturlig nok blitt avvist fordi han og hans reisefølge manglet visum..  Så gikk det for tregt..for mange spørsmål.. for dyrt.. for uforståelig..Ja,rett og slett dumt!!  Alt var i det hele tatt veldig feil for denne stakkars mannen! Når så politimannen bak visumskranken leverte i fra seg passhaugen med nettopp-innklistret visum,var han tydelig lettet og ikke så rent lite irritert. Naturlig nok!  Han fikk med følgende melding: Håper du holder ut med solen,havet og fritiden!  

Flere av oss hørte en halvhøy mumlende kommentar som omhandlet diverse “forbaskede utlendinger..!”  Da var det en i køen som hadde fått nok! Vi fikk alle vite at : Ja! Det må være fryktelig for TYRKERNE når forbaskede UTLENDINGER ikke vet å oppføre seg som friske,oppegående mennesker!”

Det er håp for den sinte mannen i visum-køen… Jeg så at han fikk et lyspære-øyeblikk;  og skamrødmen fortalte det meste..!

Tyrkisk sol,sommer og fritid gjorde sikkert underverker,tror du ikke?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stormagepus og jeg var fremme i Side..Gode gamle Side, i 5-tiden på ettermiddagen den 24.Juli. Fra det punktet vi ramlet av bussen, og frem til hovedinngangen til hotellet, er det  omtrent 350 meter.. Vi brukte omtrent 2 timer på distansen. Det skal jo hilses,drikkes tyrkisk te,kaffe og friskpresset fruktjuice,forstår du!

Når vi så endelig var kommet innom dørene og AC-systemet ga en liten  pause fra de mange,mange varme gradene,var det på tide og kaste fra seg bagasjen, finne fram ferietøy og virkelig “ta inn” feriestemmningen,folkene,og kjente steder…  Smil,lys,musikk og latter. Jeg har på det som virkelig er sommerklær for første gangen i år.. Deilig!   Det blir ankomst- bilder av typen “før” og ” etter”. Det er ikke lenge til min frisøravtale nærmer seg. Nå skal jeg klippe av meg håret og bli sprek,frisk og spretten..hadde jeg planlagt   Tariq er på plass, og er seg selv.. Han sier ikke stort,men håret mitt blir skjært av, og jeg ender opp som en nær slektning av Karius og Baktus   Når jeg så er utstryrt med stylingvoks,hårkur og mange tips er jeg klar for tyrkisk fest..Bryllupsfest som står på planen noen dager senere.

Det er en sånn åpen kalas-ting; den som vil kan droppe innom for en skvett sjampagne,frukt og kake! Du verden,-det ble fullt av folk som skålte,sang,og koste seg. Noen danset til og med magedans..eller de gjorde det som kan kalles et ærlig forsøk.. Stormagepus også!  Det finnes bilder av begivenheten..Selv om jeg aldri kommer til å glemme det..noen gang!! Det ble henna-maling,ritualer med og uten sjal, tyrkisk dans (Det er vanskeligere enn det ser ut til,tro meg!!) og bilder,-mange bilder. Et minne for livet!

Mennesker. Jeg liker folk,jeg.  Det sies jo at de aller fleste mennesker er hyggelige,oppegående og sosiale.. Så la oss teste det!   Vi slår oss ned på en mer eller mindre tilfeldig valgt restaurant/cafe blant de  som ligger langs begge sider av “vår” gate. En servitør med en stort smil kommer for å hilse oss velkommen,han har sprett,-snakker en blanding av tyrkisk,svensk og et entusiastisk engelsk   Vi prater med mannen og han er “anderledes” enn andre vi har møtt.. Det første som slår meg er at denne mannen er snill.. og at han trives uvanlig godt med mennesker!  Navnet hans er er kort og lett å huske.  Vi får møte hans kone. Hun er svensk (Aha..det var der svensken kom i fra!)  Hun er et fyrverkeri av en dame!!   Vi skravler,ler og har det kjempehyggelig fra første øyeblikk. Det er som vi har kjent hverandre lenge..  Et gullkorn av en opplevelse. Menneskelig kjemi..en snodig ting,det sikkert,men så flott å oppleve når den slår til   Vi spiser sammen,drikker te,øl,vann (masse vann!) og herlige fruktdrikker. Det er lettlivet underholdning,alvorlig stunder,opplevelser,sol,nyttige tips og trivelig selskap!  Nye venner.. Det er alltid en veldig god ting

Gaver. Det er alltid morsomt å handle gaver. Noen som overraskelse og andre ikke fullt så overraskende..noen har en kjent ønskeliste,forstår du!   Jeg handlet gaver til meg selv også; kjoler en klassisk i sort og hvitt med halterneck-bånd. Og en nesten-kort kjole som er tyrkia-blå med hekle detaljer og pynt. Det er visst veldig trendy for tiden,så jeg er ikke helt bortkommen..

Andre gaver ligger i “wow-divisjonen”!  Jeg har fått en sånn gave av min Stormagepus.  Det er en midnattsblå safir. Den sitter i en ring av hvitt gull,som passer aldeles utmerket på fingeren min   Snille,skjønne Stormagepus..

Hvordan han skjønte at jeg virkelig likte gaven..?  Han ble nødt til å redde meg fra å lande på trynet mer enn en gang i dagene etterpå..jeg var altfor opptatt av å se på den fantastisk gnistrende ringen til å følge med veien..!

Det finnes skatter,gullkorn og en Stormagepus.. Jeg er heldig!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stormagepus og jeg fikk alle ønskene våre oppfylt på vår Jubeldag: Feststemte herlige mennesker,den lyseste og varmeste julidagen på 28 år,og gullkorn kunne samles i favner 1000 takk for alle smil,hilsner og lykkeønskninger som har kommet til oss fra bloggeland!

Når det har blitt masse selskapsmat,kaker,is,sjokolade og annet snavell er fruktsalat en god ting,vet jeg vel! Samlet sammen familien,så vi kunne “puste ut”, og slappe av sammen;se på bilder,videosnutter av humoristiske sprell. Alle er vi enige om at dette her var en suksess.. som godt kan gjentas av noen andre.. Så  vi sørget for at Mamman fikk buketten,overlevert av Magnusgull! De kan da ikke overse det hintet..?  Vi venter i spenning

Det er 48 timer til bryllupsreisen. Den gleder vi oss veldig til,Stormagepus og jeg!  Først så skal vi vinke farvel til gjester,rydde,pakke ferdig, og overlevere husnøkkelen så plantene får vann og posten blir hentet inn..

Så er det 3 uker bloggpause!   Det er faktisk en god ting..!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

13.Juli.  En merkedag her hos oss. Verandaen er ferdig! Den er blitt større,har fått lyse behagelige farger og plass til blomster. Det er også et tregulv,som kan løftes av i deler,sånn at rusk og rask kan støvsuges vekk.  Selv om det har regnet i hele dag,og temp`en ikke er mer enn sånn halvfrossen til sommer å være,så har vi oppholdt oss på verandaen på trass!

Det eneste som mangler er det flotte møbelsettet vi har funnet; det kommer til å passe utmerket,forstår du! Et ganske langt bord,der vi kan få plass til et helt selskap plassert i langryggede,regulerbare stoler. Genialt!   Det er en herlig følelse å endelig få komme ut og kjenne solen igjen..når den kommer tilbake,mener jeg,-uten å måtte løpe opp og ned alle trappene. God trim har det jo vært,jeg er ganske sikker på at jeg er blitt mindre sidrumpa i de månedene vi har vært “innestengt”!   Så fort vi får sjansen skal vi sørge for en trivelig sammenkomst på verandaen. I dag hadde vi en kaffestund sammen jeg og Stormagepus. Vi slappet av et øyeblikk fra alle gjøremål. Vi hadde slike “være-stille-og tenke” øyeblikk,smil,latter og felleskap…. Det gjør underverk for nervene,forstår du.

Den nye verandaen er et gullkorn!

Hår. Det har vært mange frisyrer og stilarter gjennom årene..  Det har vært farging; med diverse interessante resultat,det har vært stort 80-talls hår (grøss!!) og det har vært “Søstra til Karius og Baktus” -varianten.   Langt hår eller kort hår. Det krever sitt på hver sin måte..  Når håret skulle børstes ut etter vask da jeg var lita,var det ikke alltid like festlig. Men det var ganske utrolig hva spørsmålet “Skal vi børste eller klippe..?” fra mamma, gjorde for toleransen og tålmodigheten

Langt hår har jeg for tiden. Det varer ikke så lenge før det forandrer seg.  Frisørtime er bestilt hos Tariq som har sin salong i Side.  Han er en frisør det er verdt å oppleve!   Han har en tilsynelatende avslappet stil,men denne mannen tar jobben sin alvorlig. Han sier ikke så mye,men han lar meg få vite, på sin helt egen måte, at jeg ikke er snill med håret mitt..  Så er det  tid for en del “mmm-ing” og “Ah-ing”,før han griper saksen og så er det klippe,klippe,klippe,klippe og klippe litt til. Så har jeg,Vips!- fått en helt ny frisyre og stil.

Jeg gleder meg til å se hva han finner på denne gangen!

Når det skal foregå store ting,sånn som barnedåp,bursdager med runde tall,  eller..ja,bryllup, så er det familesamling på morra`n! Vi starter tidlig,forstår du. Frokost klokken 09:00,for å fylle på litt nødvendig energi,og samtidig finne en “felles plan” for dagen. En veldig god ting   Så følger vi tradisjonen tro,  planen i ca 4 minutter, før kaoset naturlig nok tar fullstendig over.. !   Det er bukett,knapphullsblomster og kake som skal hentes. Skjorter som skal styrkes,hår skal legges,kaffe skal drikkes,make-up rituale for 4 damer,kjoler skal på, og ringer skal passes på..!   Det kommer til å bli et himla liv,forstår du..

…Men uten denne kaos-tradisjonen så vil det være noe som mangler,-og det ønsker vi ikke!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det skjer store og små ting i hverdagen som det ikke alltid er like lett å være forberedt på. Når det samtidig er en slik “første gang det hender”-opplevelse,så kan det også skje at forvirring og en sånn halv-skremt følelse oppstår…  Men det er gullkorn i slike opplvelser,forstår du!

Det er fælt å si det,men det er mye søppel som ligger å slenger i gatene i byen min,i allefall i perioder. Hvorfor? Muligens en kombo av veldig få og  (ganske) små søppeldunker og en del folk som gir fullstendig beng i sine omgivelser. Jeg har lagt kursen mot en by-søppeldunk for å kaste en papirpose. Dunken er grønn og har svinglokk,-så det er ikke vanskelig å vite hva den er til,forstår du..   Når jeg er ca 2 meter fra dunken så rører den på seg,det kan jeg sverge på! Stopper opp og er litt skeptisk.. Så rugger den på seg igjen, og alle slags tanker på hva som kan befinne seg nedi dunken svirrer gjennom hodet på meg!  Her i byen har vi elger som stadig tar sentrumsturer,en undalat tok en flytur i Bjørndalen, og en bever var innom posten på Heimdal for en stund siden..  Jeg er ikke sikker,men det kan jo være en liten lilla heffalomp eller kanskje lyseblå bykanin som har tatt bolig i dunken

Så går svinglokket opp,og en måke kommer opp av dunken! Den ser på meg med sine skarpe øyne og skriker i mot meg,-det ligner aller mest på Vææææhh! Væææh!  Jeg visste at måker er store fugler,men de virker mye større, nå som den er veeeldig nære.  Okeeei..! Jeg rygger litt unna,når jeg forstår at den har fattet interesse for den nyinnkjøpte hvetebollen min!   Måken gir seg ikke. Jeg drar meg sidelengs unna. Måken følger etter meg. Litt raskere steg nå. Måken følger på.  Den legger hodet på skakke og sier Vææææh enda en gang.. Ok,ok,vi deler bollen da,vel!!    Jeg liker måker jeg. -Og det virker som de liker meg.. I allefall når jeg har nyinnkjøpt hvetebolle! Men jeg må ta en prat med min måke-venn om okkupasjon av søppeldunker.. Det er ikke alle som har et så modig harehjerte som meg,vet du

Det er småtteriet som er et plag. Det har jeg hørt mange si,og jeg har erfart at det er mye sant i akkurat disse ordene Det er blitt mange småtterier som ikke sto på forberedelseslisten sånn i starten. Stort eller lite bryllupskalas;det er maaange småtterier!   Blank neglelakk,i tillfelle en strømpe skulle vise tegn til å rakne! (Det er et svakt rosa(!) skjær i den jeg har på neglene!)  Kaffefilter. Det jo helt logisk at kaffefilter behøves til kaffetrakterne,men det er et småtteri som kan finne på å gjemme seg godt. Navneklistremerker,så den medbrakte favoritt CD`n som gjestene har med kan merkes,så det er sikkert at den får bli med hjem igjen!  Kake-brudepar for å pynte den hjemmelagede kaken. Make-up servietter sånn at skjønnhetskriser kan unngås. Listen er lang,forstår du

Jeg kan tenke på slike nødvendigheter i en uke til..og når jeg plutselig kommer på noe superviktig så kan jeg løpe avgårde i tilnærmet panikk for ordne med det!  Men når Den Store Dagen er her,så får det være som det er.. Det er jo tross alt bare småtterier,ikke sant?

Sjenerøsitet. Det å dele med andre. En gullegod ting!   Magnusgull har gitt tydelig uttrykk for at han vil ha bokstavkjeks,og han vet at pakken står i det øverste kjøkkenskapet.. Magnusgull har fått en bokstavkjeks i hver hånd og er veldig fornøyd når han kommer ut på stua.  Jeg spør ham : “Kan tante få smake også?”  “Nei!”  svarer han helt oppriktig. Det kommer reaksjon fra Mamman: Næmmen,Magnus,-skal ikke tante få smake da?”  Tante sin Skjønning snur seg mot Mamman og ser litt oppgitt ut..og så kommer svaret: “Nei”!  Magnusgull ser på kjeksene,så ser han på tante Cez,tilbake til kjeksene..  Jeg kan faktisk se Lyspære-Ideen i øynene hans   Kjeksene legges forsiktig på kanten av stuebordet,så går han på kjøkknet til Mamman enda en gang. Drar Mamman i armen og vil at hun skal hente ned enda en bokstavkjeks fra skapet!  Det oppstår en aldri så liten diskusjon; Mamman mener at det er kjeks-stopp nå,mens Magnusgull på sin side en svært uenig   Jeg fanger blikket til Mamman og nikker til henne…   Hun gir Magnusgull enda en bokstavkjeks. Skjønningen min kommer løpene ut på stua, og gir meg kjeksen!   Jeg sier selvsagt : Takke-takk! -Det er god folkeskikk å gjøre det,når noen er gavmild og deler!

Gullet mitt er en sjenerøs smarting!   Jeg kan kjenne på meg at jeg må ta turen innom ham i morgen,-kanskje jeg er så heldig at jeg får en klem også

Tips oss hvis dette innlegget er upassende